Storhaug

Jeg skal holde et foredrag om Storhaug sin historie siste 50 år denne uken og har på grunn av det fått behov for å systematisere og skrive ned det jeg kan om bydelen.

Storhaug var opprinnelig myrer og utmark. Når Stavanger begynte å vokse på begynnelsen av 1800-tallet trengte man spesielt sjøtomter i byen. Derfor startet en gradvis overtakelse av områder på Hetlandhalvøyen i byens nabokommune. I disse områdene ble det mulig å bygge ut både sjøhus, boliger og plasskrevende, men nødvendige reperbaner som laget tauverk til byens seilskuter.

Fra midt på 1800 tallet ble det vanlig for bønder fra Høgsfjorden å slå seg ned på Storhaug, her kunne de drenere og dyrke opp ny mark og dermed fortsette den livsstilen de kjente hjemmefra som fiskeribønder, gårdbruker på sommeren og fiskere på vinteren. Så sent som rundt 1.verdenskrig var det betydelig jordbruk på Storhaug.

Med sild og seilskutetidens fall rundt 1880 ble det mange ledige næringslokaler i Stavanger og behovet for å innlemme nye deler av Hetlandshalvøyen stoppet opp, men noe nytt var i gang, hermetikkindustrien var i startfasen.

På denne tiden var det en stor arbeidsgiver på Hetlandshalvøyen, Stavanger Støberi & Dok i Spilderhaugsviken. Dette var byens første store industribedrift. Selvom bedriften la ned rundt 1930 flyter flere av skipene de bygget enda, "Rogaland," "Oscar II" og ikke minst "Suldal" på Suldalsvannet. Ut fra denne bedriften startet også samvirkelaget som i dag er en del av kjeden Coop.

Når hermetikken vokste for alvor fra rundt 1900 var det naturlig å se mot Hetlandshalvøyen for å finne plass til nye fabrikker og ikke minst boliger til arbeiderene. På Hetlandshalvøyen var det kort vei til Fiskepiren hvor brislingen kom inn om morgenen, det var god plass og det var mulig for første gang i Stavanger å regulere og bygge opp et stort og sammenhengende industriområde. Dette førte til at Storhaug ble Norges mest industrialiserte bydel med rundt 50 hermetikkfabrikker og flere av støttenæringene som grafisk virksomhet, blikkenslagere og gummifabrikker. Man hadde også bedrifter som Tou bryggeri, Norsk Hammerverk, Nordkronen mølle, hagltårnet osv. Tiden frem mot 2.verdenskrig var en ekspansjonsperiode for bydelen.

Etter krigen stoppet mye av veksten opp. Hermetikken med støttenæringer stagnerte utover 50 tallet og flere fabrikker gikk over ende og man bygget opp nye og effektive sentralfabrikker. Et godt eksempel på dette var Bjelland sin sentralfabrikk på verven.

Veksten stoppet opp og bydelen forfalt. Det var lite byggeaktivitet og flere industrilokaler sto tomme.

I løpet av 1990 tallet ble flere planer for bydelen vedtatt og man startet en storstilt utbygging av leiligheter i de gamle industriområdene. I dag er leiligheter og kultur hjørnesteiner i den videre utbyggingen av det som en gang var Norges mest industrialiserte bydel.