Melkeprisen

I forrige blogg nevnte jeg at neste innlegg muligens kunne bli om regulering av melkeprisen, det blir det.

Ved inngangen av 1930-årene var det krise i norsk landbruk, gjeldsgraden på de fleste gårdsbruk var over 50% og antallet gårdsbruk var på vei ned. Man fant ut at noe måtte gjøres.

I 1930 var verden i krise. Norge hadde synkende industrproduksjon og stigende arbeidsledighet. På denne tiden var 30-40% av den norske befolkningen sysselsatt i primærnæringene, derfor var det viktig å hindre full krise i landbruket.

Løsningen man valgte var å opprette en melkesentral og legge en avgift på all omsatt melk. Det var frivillig å bli med i sentralen, men alle som solgte melk måtte betale avgift. Sentralen fastsatte melkeprisen og hvor mye som skulle brukes til produksjon og hvor mye som skulle forbrukes. Sentralen fikk styre med flertall fra bøndenes egne organisasjoner.

Melkeproduksjonen var høy og man bestemte seg da for å subsidiere melk og melkeprodukter som ble eksportert, slik forsvant melk fra det norske markedet.

Det viktigste man gjorde var imidlertid å bruke lovverket, man satte opp tollbarrierer på utenlandske jordbruksprodukter og man tvang alle margarinprodusenter til å bruke 12% smør i margarinen, slik snudde man fra pessimisme til optimisme for norske melkebønder.

Meningene om disse tiltakene er stort sett se samme, man ser fra bøndenes synspunkt og sier at dette var nødvendig og riktig for å hindre full krise. Arild Vatn skriver blant annet om melkesentralen:"forbilledlig løsning."
Berge Furre går lenger og skriver:" Dette var et resultat av klassekamp som førte til at bøndene hevet seg over kapitalismen:"

En forsker har imidlertid sett anderledes på det. I artikkelen." The consumer´s burden,"argumenterer Ola Honningdal Grytten at ordningen skaper vinnere og tapere og ser på reguleringen av melkemarkedet fra taperen, forbrukeren, sin side. Han mener at uten reguleringen ville endringer presset seg frem i norsk landbruk som hadde ført til høyere melkeproduksjon og lavere priser for forbrukeren.

Han hevder at denne ordningen i 1938 kostet forbrukeren 35,7 millioner 1938 kroner, som tilsvarer 750 millioner 1995 kroner. En betydelig sum.

Fremdeles subsidierer norske forbrukere eksport av norske melkeprodukter etter melkeomsetningsloven av 1930, det er muligens på tide å tenke nytt i norsk landbruk.