Jeg tok toget til Bø med sykkel på fredag og ventet på fellestransport over fjellet til Odda. På bussen var det mange trivelige folk og praten gikk livlig før vi var kommet ut fra Bø. På Haukeliseter var det kaffestopp og jeg noterte meg menyen i tillfelle fjellovergang nummer to skulle bli for tung.
I Odda ble vi innkvartert i et klassrom på ungdomsskolen og det var bare å vente på rittstart. Vi hadde fin utsikt over Odda og fjorden der vi bodde.
Det var selvfølgelig en snorker eller to på rommet, så det tok litt tid før jeg sovnet.
Frokosten gikk fort unna og rittet startet klokken 07:30. Jeg la meg langt bak i feltet, men det gikk bra unna ut fra Odda. Formen virket bra og jeg hang med det første stykket. Etter cirka en mil kom det en gående mot meg med kjettingen i hånden, den hadde røket, han syntes jeg synd på.
To kilometer etter dette kjente jeg at fordekket ble flatt. Jeg var forberedt på punktering og hadde med meg ekstra slange. Når jeg stoppet var jeg litt stresset og kombinert med ny sykkelpumpe så førte det til at Røde Korsbilen som fulgte rittet kom og lurte på hvor jeg var blitt av. Jeg klarte enda å smile og spøke, jeg delte også litt niste med dem.
Omtrent der jeg punkterte startet stigningene opp mot Røldalsfjellet, det var tungt i starten, men gikk bedre og bedre. Min egen heiagjeng i Røde Korsbilen jublet ivrig når jeg passerte dem. Vi fulgte gamleveien over fjellet, men et lite stykke måtte vi inn på E-134, men også dette gikk fint før det igjen var gamleveien over fjellet.
Det føltes godt å komme til toppen å tenke på utforkjøringene ned til Røldal, men det var litt absurd å sykle med snø på begge sider av veien.
Rett etter toppen møtte jeg en gjeng på fjelltur som heiet ivrig når jeg kom susende forbi, formen var nå på oppadgående og jeg ropte optimistisk: " Nå er det ikke langt igjen til Bø."
På vei nedover fjellet gikk farten opp og pulsen ned og jeg begynte å glede meg til Haukeli. Når farten var på topp kom jeg frem til Hordafjelltunnelen. Her kom punktering nummer to i høy hastighet. Jeg holdt balansen ut tunnelen og gikk der av sykkelen og innså at jeg måtte bryte før 4 mil var unnagjort. Når jeg punktere på samme dekket to ganger på under 4 mil er det noe galt. Heldigvis er det flott natur i Røldal.
Etter kort tid ble jeg hentet av oppsamlerbilen og fikk der selskap av en veldig kjælen hund som het Tuva, det ble en koselig tur. Han som kjørte var også trivelig og praten gikk lett. Når vi kjørte over Haukeli var jeg ikke veldig lei for at jeg måtte bryte. På toppen av fjellet byttet jeg bil og traff igjen han som hadde røket kjettingen. Det ble nok en trivelig tur mot Bø.
Vel fremme i mål ble jeg registrert med tiden 06:39:47, en halvtime bak vinneren. Jeg ga raskt beskjed til sekretæriatet om at jeg hadde brutt. Jeg vil ikke ha en tid jeg ikke har fortjent. Vel i mål dusjet jeg før jeg kjøpte en god burger, åpnet en øl og testet nattelivet i Bø.
Selv om jeg brøt var det en flott opplevelse å være med. Arrangøren Skarphedin-il gjorde en flott jobb og jeg ble inspirert til en hard treningsvinter for å være forberedt til neste år, men med nytt forhjul.
