tirsdag 24. mai 2011

19

Etter Chelseakampen for etpar uker siden tenkte jeg gjennom min tid som Unitedsupporter. Gjennom hodet fløy tanker som keeperbyttet mellom to FA cupfinaler, cupvinnercupfinalen i 92, tapet på målstreken i 92 på grunn av han helsikens frankmannen, som jeg kalte ham da, den enorme gleden når det første mesterskapet var sikret, Keegan sitt sammenbrudd foran kamera og nytt mesterskap, treble, Solskjær sitt comeback, tapet på målstreken mot Chelsea i fjor og mye annet.

Disse årene har brakt mange gleder og noen nedturer, men på en slik dag står oppturene i sentrum. Det å sikre gull nummer 19 er stort, men når jeg tenkte tilbake slår det meg at tenken om nummer 19 er ny. Den tanken eksisterte ikke når Steve Bruce scoret to mål på Old Trafford i 93 og Ferguson og Brian Kidd hoppet jublende ut på banen. Tanken på nummer 19 har for meg alltid vært fjern og uoppnåelig, men nå er dagen her, Manchester United er den mestvinnende klubben i engelsk fotball.

Heldigvis finnes det noen med større visjoner enn meg. På TV2 sin sending fra United-Blackpool var Gordon Strachan gjest. Han snakket om hvordan Alex Ferguson har sett mot denne dagen siden han ble ansatt. Han nevnte også Ferguson sin enorme vinnervilje og hvordan spillerene hatet det når han ville spille kort på lagbussen, sjefen ville vinne i alt, hvis ikke ble han sur. Strachan nevnte at han hadde opplevd at om Ferguson tapte i kort kunne seierherren havne på transferlisten neste uke. Denne viljen har løftet United fra en middelmådig klubb til den beste i landet på 25 år. Denne mentaliteten gjennomsyrer i dag hele klubben.

De gangene sentrale spillere ønsker seg bort har Sir Alex en egen evne til å overtale dem til å bli. Det skjedde med Wayne Ronney i høst og med Patrice Evra i fjor. Evra fortalte at Sir Alex dukket opp hjemme hos ham og overtalte ham til å bli. I tillegg er han flink å følge opp spillere han har lyst på. Giggs forteller at han kom hjem til ham på 16 årsdagen for å få ham til å signere. Becham forteller hvordan Ferguson fulgte med ham og viste interesse i flere år før han endelig skrev under.

Når Sir Alex mistet litt av gløden og bestemte seg for å legge opp hadde han heldigvis en kone med like gode overtalelsesevner som han selv. Hun overtalte ham til å fortsette, ifølge Sir Alex selv fordi hun ikke hadde likt å ha han gående hjemme hver dag. Så en takk for hjelpen til Cathy Ferguson også.