Faces

Mens jeg venter på VM bruker jeg mye tid på musikk. I det siste har jeg oppdaget The faces. The Faces ble opprettet på restene av The Small Faces i 1969 og besto av:
Ian McLagan på keyboard
Kenny Jones på trommer
Ronnie Lane på vokal og bass
Ron Wood på gitar
og ikke minst en ung og kul Rod Stewart på vokal.

Navnet Faces spiller på Mod kulturen i England hvor den med tøffest scooter og dyrest dress var The Face, eller lederen.

Karrieren til Faces ble forholdsvis kort og de ga ut 5 album fra 69 til 74 inkludert et live opptak. Det var et band som manglet den store hit låten, men de var dyktige musikere og fargerike personligheter og har inspirert senere musikere og samtidige band.

Det kan nevnes at etter bandet ble oppløst erstattet Kenny Jones Keith Moon som trommis i The Who, Rod Stewart har en lang og suksessfull solokarriere, det hadde også Ronnie Lane og Ron Wood har de siste 35 år spilt gitar i Rolling Stones.

En tragisk historie om Ronnie Lane er at han hadde dårlig økonomi i tiden etter the Faces. Han eide 6 bånd som han kunne spille inn album på og hadde ikke råd til å kjøpe nye. Det førte til at han slettet båndene etter hvert album han spilte inn, det finnes derfor ikke mastertaper av hans arbeider og albumene kan ikke bli gitt ut på nytt. Han forblir derfor en godt bevart hemmelighet for musikelskere. Det er absolutt verdt å sjekke opp hans arbeider.

For de som vil undersøke Faces ligger det endel klipp på YouTube, jeg anbefaler Maybe I´m mazed og Ooh lala. Ooh lala finnes også i en fantastisk versjon med Ron Wood i 2004. Her stiller Wood god og full på Fender sitt 50 årsjubileum med en Gibson gitar. Stemmen er noe rå og spruket, men det er herlig lytting alikevel.

Det ryktes om comeback fra Faces på utvalgte festivaler i England i sommer. Men det blir uten Ronnie Lane, som døde av MS i 1997 og det er ikke sikkert at Rod Stewart har tid, men det blir nok gode show.