Røgede Norske Sardiner (Hermetikken del 2)

Når Stavanger Preserving CO sin første leder får en utmerkelse av Norske HErmetikkfabrikanters Forening for å ha funnet opp Røgede Norske Sardiner," blir det bråk. Det hevdes at Kaptein Mejlænder ikke er opphavsmannen bak dette populære produktet, det var Hagtor Thorsen fra Sunde i Sunnhordland som var den rette oppfinner, mente mange.

Hagtor Thorsen drev fra 1858 med nedleggelse av ansjos. Han prøvde seg i 1866 med "Røget Brisling i Kraft" og han burde derfor få utmerkelsen og ikke Kaptein Mejlænder som kom nesten 20 år senere. Problemet til Hagtor Thorsen var at han ikke fikk omsetning på produktet sitt og det forsvant dermed inn i historiens glemmebok.

Den offisielle historien er at Kaptein Mejlænder tidlig i 1880 årene blir invitert til handelsmann Gabrielsen sine sjøhus i Sandviken. Der sjøhuset lå, reises i dag Stavangers nye konserthus. Det kan nevnes at arkitetutkastet som vant het: "I boks." Et særdeles treffende navn på riktig sted. I sjøhusene hadde Gabrielsen innredet røykeri og røykte "Kieler-sprotten," etter tysk modell. Kaptein Mejlænder kommer bort og smaker på produktet og liker det. Gabrielsen og Mejlænder blir enige om et sammarbeid. Kaptein Mejlænder vil forsøke å legge fisken i olje etter modell av franske sardiner. Han liker produktet og bestemmer seg for å kalle produktet "Røgede Norske Sardiner," for på den måten å utnytte det franske merkenavnet. Sardiner var et luksusprodukt som få hadde råd til. Det er i markedsføringen av produktet Mejlænder blir den store pioneren.

Som gammel sjøkaptein har Mejlænder kontakter over hele verden og utnytter disse i markedsføringen. Hver gang han sender ut sin korrespondanse legger han ved etpar esker Sardiner og får bestillinger fra hele verden. Slik bygges markedet opp for de norske sardinene og veksten starter.

Produktet kommer i rett tid. Stavanger er i dyp krise etter at byens gamle handelshus har gått over ende. Hus er billige og det trengs ingen maskiner for å starte hermetikkfabrikk. De neste årene startes flere fabrikker, inkludert den litt spesielle Claus Andersens Enke. Den blir drevet av Anna Andersen. Hun kaller fabrikken opp etter sin avdøde ektemann fordi hun er redd det kan bli reaksjoner på å kalle opp fabrikken i sitt eget navn.

Grunnlaget er lagt og snart kommer den eksplosive veksten.