I dag er det 18 år siden en av fotballhistoriens beste signieringer. Ryktene vil ha det til at Leeds ringte Sir Alex Ferguson for å forhøre seg om Dennis Irwin, Fergie sa aldri, men hva med Cantona?
Cantona var kjent som en bølle og hadde fått sparken eller forsvunnet fra klubber på grunn av bråk. United måtte ut med 1,2 millioner pund for geniet. Med denne signeringen var fergie sitt første mesterlag komplett. Det var typisk at spissparet Hughes McClair sluttet å score etter nyttår. Med Cantona kom det ny energi inn på topp og United ble en seriøs tittelutfordrer.
Cantona hadde en enorm innvirkning på og utenfor banen og ble raskt en hit blant fansen. Hans arrogante holdning med brystkassen rett ut og kragen rett opp er etterhvert blitt legendarisk og huskes med glede av alle fans. Han hadde grunn til å være arrogant. Han kunne gjøre magiske ting med ballen i beina, en fantastisk flikk eller løp over hele banen som endte opp med scoring.
Lenge så det ut som fergie hadde temmet geniet, men så var uhellet ute. En kald januardag i 95 på Selhurst Park kokte det over. Cantona hadde en dårlig dag og ble utvist. En supporter skjelte ham ut og tidenes mest omtalte Kung-fuspark var et faktum. United suspenderte Cantona ut sesongen, FA ville ikke være dårligere og suspenderte franskmannen i 8 måneder. Cantona var knust, men fremfor å flykte til et nytt land og starte på ny fikk fergie franskmannen til å ta utfordringen med å kjempe videre i United drakt. Comebacket mot Liverpool i september 95 var fantastisk. Cantona scoret mot Liverpool og sesongen endte med the double, han ble årets spiller og scoret selvfølgelig vinnermålet på Wembley i FA-cupfinalen.
Før sesongen 96-97 hadde Umbro planer om å lage en drakt uten krage, Cantona nektet å spille uten krage og Umbro måtte lage en ny drakt. I denne sesongen kom Solskjær til United. Alle som husker tilbake til den tiden husker gleden de begge utviste når de spilte sammen. Etter sesongen var det slutt, Cantona kom med sin legendariske:" When the seaguls follow the trawler, it´s bacause they expect sardines to be thrown in the sea," og forsvant. I Manchester var alt som var igjen en fantastisk vinnerkultur og minnet om kragen som stod rett opp.
Det er sant som Unitedsupportere sier: "66 was a great year for english football, Eric was born." Julegaven fra Leeds blir nok aldri glemt.
lørdag 27. november 2010
torsdag 25. november 2010
George Best
I dag er det 5 år siden George Best døde, gutten fra Belfast som førte "The swinging sixties" ut på fotballbanen.
George bløe født 22.mai 1946 i Belfast. Allerede som liten gutt viste han et eksepsjonelt talent for fotball, men George ville ikke spille på lag, han foretrakk å sparke ballen alene. Som 15 åring spilte han på det lokale laget Cragagh Boys. Han var mindre enn alle på banen, men rundlurte alle med sin eminente teknikk.
Mens han spilte på Cregagh Boys så United sin sjefsspeider Bob Bishop George spille og sendte følgende telegram til Matt Busby:" Jeg tror jeg har funnet et geni." Slike ord var ikke Busby vant til å høre fra sindige Bob og inviterte George til prøvespill hos United. George hadde aldri vært ute av Belfast og rømte hjem allerede dagen etter. Ryktet forteller at Matt Busby hadde sett nok og han reiste hjem til Georges far Dickie for å overtale ham til å sende George tilbake til Manchester. Ryktet vil ha det til at han klarte å overtale Dickie over en flaske Whiskey.
På sin 17 årsdag skrev George under på sin første proffkontrakt med United og debuterte kort tid etter mot West Brom 14.september 1963. Han imponerte tidlig et samlet fotballengland med teknikk, fart og avslutninger.
På 60 tallet var Benfica, anført av Eusebio det dominerende laget i Europa. I 1966 skulle United spille mot dem i europacupen. Manager Matt Busby var klar i garderoben at United skulle spille kompakt og ta det med ro, George hørte ikke etter og laget hattick, "el beatle" var født. George fikk stjernestatus og ble den første fotballspilleren med langt hår og han var populær blant alle som likte fotball. Han sa selv at når han bygde hus med fiskedam pleide ungene på den lokale skolen å stjele fiskene hans og selge dem videre.
Sammen med Bobby Charlton og Dennis Law utgjorde han det som sannsynligvis er Uniteds sterkeste angrepsrekke. Det hele toppet seg med Europacupfinalen på Wembley når United slo Benfica 4-1, 2-1 målet kom etter et fantastisk dribleraid av George.
Ting utenfor banen begynte å ta overhånd og i 1974 fikk Best sparken fra United av manager Tommy Docherty. Han sa at George hadde komt full på trening, men assistenten den gang har senere sagt at George aldri var full på trening eller kamp.
George var en stor playboy og var glad i å feste. Han ble kjent som en munnrapp person, en jornalist spurte: "hva har du brukt pengene på Best?" Svaret var enkelt:" Raske biler, festing og damer, resten har jeg sløst bort." En annen kommentar var:" Jeg har misset mye i mitt liv, Miss Canada, Miss UK og Miss World."
På slutten av livet fikk han et annet spørsmål:" Angrer du på noe Best?" "Ja, den straffen mot Chelsea i 71, Bonnetti, den kødden, reddet, jeg skulle satt den i det andre hjørnet."
Senere har mange Unitedspillere blitt holdt frem som den nye George Best, om Ryan Giggs sa han for 20 år siden:" Han er fremdeles bare 19, det er skremmende hva han kan få til. Og la til på det obligatoriske er han den neste George Best spørsmålet:" Nei, han er den første Ryan Giggs." Fult så heldig var han ikke når han skulle beskrive Beckham:" Han kan ikke bruke venstrefoten, han kan ikke heade, han kan ikke takle og scorer ikke mange mål. Bortsett fra det er han ikke så verst."
Når George Best døde fulgte flere hundretusen med langs veien når han skulle begraves, det var første gang på mange år katolikker kunne bevege seg fritt i de protestantiske områdene i Belfast. Et godt eksempel på at noen ganger er fotball mer enn bare fotball.
Pele har uttalt at George Best var tidenes beste fotballspiller, " Det holder for meg," svarte George Best på det.
George bløe født 22.mai 1946 i Belfast. Allerede som liten gutt viste han et eksepsjonelt talent for fotball, men George ville ikke spille på lag, han foretrakk å sparke ballen alene. Som 15 åring spilte han på det lokale laget Cragagh Boys. Han var mindre enn alle på banen, men rundlurte alle med sin eminente teknikk.
Mens han spilte på Cregagh Boys så United sin sjefsspeider Bob Bishop George spille og sendte følgende telegram til Matt Busby:" Jeg tror jeg har funnet et geni." Slike ord var ikke Busby vant til å høre fra sindige Bob og inviterte George til prøvespill hos United. George hadde aldri vært ute av Belfast og rømte hjem allerede dagen etter. Ryktet forteller at Matt Busby hadde sett nok og han reiste hjem til Georges far Dickie for å overtale ham til å sende George tilbake til Manchester. Ryktet vil ha det til at han klarte å overtale Dickie over en flaske Whiskey.
På sin 17 årsdag skrev George under på sin første proffkontrakt med United og debuterte kort tid etter mot West Brom 14.september 1963. Han imponerte tidlig et samlet fotballengland med teknikk, fart og avslutninger.
På 60 tallet var Benfica, anført av Eusebio det dominerende laget i Europa. I 1966 skulle United spille mot dem i europacupen. Manager Matt Busby var klar i garderoben at United skulle spille kompakt og ta det med ro, George hørte ikke etter og laget hattick, "el beatle" var født. George fikk stjernestatus og ble den første fotballspilleren med langt hår og han var populær blant alle som likte fotball. Han sa selv at når han bygde hus med fiskedam pleide ungene på den lokale skolen å stjele fiskene hans og selge dem videre.
Sammen med Bobby Charlton og Dennis Law utgjorde han det som sannsynligvis er Uniteds sterkeste angrepsrekke. Det hele toppet seg med Europacupfinalen på Wembley når United slo Benfica 4-1, 2-1 målet kom etter et fantastisk dribleraid av George.
Ting utenfor banen begynte å ta overhånd og i 1974 fikk Best sparken fra United av manager Tommy Docherty. Han sa at George hadde komt full på trening, men assistenten den gang har senere sagt at George aldri var full på trening eller kamp.
George var en stor playboy og var glad i å feste. Han ble kjent som en munnrapp person, en jornalist spurte: "hva har du brukt pengene på Best?" Svaret var enkelt:" Raske biler, festing og damer, resten har jeg sløst bort." En annen kommentar var:" Jeg har misset mye i mitt liv, Miss Canada, Miss UK og Miss World."
På slutten av livet fikk han et annet spørsmål:" Angrer du på noe Best?" "Ja, den straffen mot Chelsea i 71, Bonnetti, den kødden, reddet, jeg skulle satt den i det andre hjørnet."
Senere har mange Unitedspillere blitt holdt frem som den nye George Best, om Ryan Giggs sa han for 20 år siden:" Han er fremdeles bare 19, det er skremmende hva han kan få til. Og la til på det obligatoriske er han den neste George Best spørsmålet:" Nei, han er den første Ryan Giggs." Fult så heldig var han ikke når han skulle beskrive Beckham:" Han kan ikke bruke venstrefoten, han kan ikke heade, han kan ikke takle og scorer ikke mange mål. Bortsett fra det er han ikke så verst."
Når George Best døde fulgte flere hundretusen med langs veien når han skulle begraves, det var første gang på mange år katolikker kunne bevege seg fritt i de protestantiske områdene i Belfast. Et godt eksempel på at noen ganger er fotball mer enn bare fotball.
Pele har uttalt at George Best var tidenes beste fotballspiller, " Det holder for meg," svarte George Best på det.
torsdag 18. november 2010
Jørgen Erikssøn
Hvis du går inn i koret i domkirken i Stavanger og ser til høyre, rett bak det lille orgelet vil du se et gammelt portrett, noen mener det er det eldste maleriet i landet, men det er ikke sikkert. På portrettet i helfigur kan man se en streng mann i stram positur med en bok under armen, det er intendent Jørgen Erikssøn, Stavangers viktigste etterreformatoriske biskop.
Jørgen var født i Danmark og var en av mange danske teologer som gjorde karriere i Norge i tiden etter reformasjonen. Han ble prest bare 21 år gammel og reiste til Bergen i 1559 hvor han var rektor ved katedralskolen og senere slottsprest ved Bergenhus festning.
I 1566 bestemte han seg for å studere videre og ble magister i filosofi og studerte ved universitetene i København og Wittenberg. Spesielt oppholdet i Wittenberg har nok påvirket Erikssøn. Han var i byen omtrent 40 år etter Luther sine skrifter som forkynte strenghet og skriften alene og bare 20 år etter Luther sin død. Byen var preget av den nye protestantismen og Luthe sine strenge ideer, noe som passet den unge Erikssøn bra.
Når Erikssøn kom tilbake til Norge ble han forlovet med biskop Skielderuos i Bergen sin datter og fikk plass i domkapitlet i Bergen. Ikke lenge etter ble han utnevnt som medhjelper for den gamle og syke Stavangerbiskopen Rieber, men biskopen likte ikke tanken på at andre skulle hjelpe ham og nektet å ha noe med Erikssøn å gjøre. Da reiste Erikssøn til København og klaget til kongen og ble utnevnt til ny biskop i Stavanger.
Han hadde god kontakt med kongen og fikk gjennomført mye på kort tid, noe av det første han gjorde var å befale at alle sognekirker i bispedømmet skulle vedlikeholdes og repareres. Han forlangte å se og kontrollere alle regnskaper i bispedømmet, slik at han selv kunne ha kotroll over den kirkelige økonomien. Han hatet alt som kunne smake av katolisisme og gamle tanker og gjorde alt for å bryte ned motstand mot protestantismen. Alle var pliktet til å betale tiende til kirken, men i Ryfylke var det vanlig med bondelut. Det betydde at man beholdt en firedel av tienden lokalt til bygdens fattige. Dette smakte av trdisjon og katolisisme og Erikssøn og gikk til kamp. Dette kombinert med at han mente at biskopen skulle slippe skatt og ha fritak for å huse fogden gjorde at han ikke var populær blant vanlige folk. Han var ikke redd for en kamp og gikk gjerne til rettsak mot folk som var mot ham, og han vant somregel.
Noen av prekenene til Jørgen Erikssøn er bevart og viser tydelig en streng mann som fordømmer den ugudelige samtid og maner til tro og lydighet. En gruppe han mente ikke var lydige var folk som drev med magi. Magi var djevelens verk, sort eller hvit og Jørgen var den første som startet heksejakt i Norge. Rogaland var det fylket i Norge som var ivrigst i heksejakten, etter Finnmark. Bålene rundt i fylket har nok gledet og varmet denne guds tjener, på flere måter, når han som guds sanne tjener ryddet opp blant de som ikke var lydige.
Ettermælet til Jørgen Erikssøn er blandet. Han var en glimrende administrator og var den sterke mannen som fikk skikk på Stavanger bispedømme etter reformasjonen og mange av de gamle kirkene i gamle Stavanger bispedømme ble enten restaurert eller bygget i Jørgen sin tid. Samtidig er han den som innførte heksejakten til Norge, en av våre store skampletter. Noen vil nok hylle ham for sitt arbeid, mens andre vil være overbevist om at han brenner i dag, men viktig var han uansett syn.
Jørgen var født i Danmark og var en av mange danske teologer som gjorde karriere i Norge i tiden etter reformasjonen. Han ble prest bare 21 år gammel og reiste til Bergen i 1559 hvor han var rektor ved katedralskolen og senere slottsprest ved Bergenhus festning.
I 1566 bestemte han seg for å studere videre og ble magister i filosofi og studerte ved universitetene i København og Wittenberg. Spesielt oppholdet i Wittenberg har nok påvirket Erikssøn. Han var i byen omtrent 40 år etter Luther sine skrifter som forkynte strenghet og skriften alene og bare 20 år etter Luther sin død. Byen var preget av den nye protestantismen og Luthe sine strenge ideer, noe som passet den unge Erikssøn bra.
Når Erikssøn kom tilbake til Norge ble han forlovet med biskop Skielderuos i Bergen sin datter og fikk plass i domkapitlet i Bergen. Ikke lenge etter ble han utnevnt som medhjelper for den gamle og syke Stavangerbiskopen Rieber, men biskopen likte ikke tanken på at andre skulle hjelpe ham og nektet å ha noe med Erikssøn å gjøre. Da reiste Erikssøn til København og klaget til kongen og ble utnevnt til ny biskop i Stavanger.
Han hadde god kontakt med kongen og fikk gjennomført mye på kort tid, noe av det første han gjorde var å befale at alle sognekirker i bispedømmet skulle vedlikeholdes og repareres. Han forlangte å se og kontrollere alle regnskaper i bispedømmet, slik at han selv kunne ha kotroll over den kirkelige økonomien. Han hatet alt som kunne smake av katolisisme og gamle tanker og gjorde alt for å bryte ned motstand mot protestantismen. Alle var pliktet til å betale tiende til kirken, men i Ryfylke var det vanlig med bondelut. Det betydde at man beholdt en firedel av tienden lokalt til bygdens fattige. Dette smakte av trdisjon og katolisisme og Erikssøn og gikk til kamp. Dette kombinert med at han mente at biskopen skulle slippe skatt og ha fritak for å huse fogden gjorde at han ikke var populær blant vanlige folk. Han var ikke redd for en kamp og gikk gjerne til rettsak mot folk som var mot ham, og han vant somregel.
Noen av prekenene til Jørgen Erikssøn er bevart og viser tydelig en streng mann som fordømmer den ugudelige samtid og maner til tro og lydighet. En gruppe han mente ikke var lydige var folk som drev med magi. Magi var djevelens verk, sort eller hvit og Jørgen var den første som startet heksejakt i Norge. Rogaland var det fylket i Norge som var ivrigst i heksejakten, etter Finnmark. Bålene rundt i fylket har nok gledet og varmet denne guds tjener, på flere måter, når han som guds sanne tjener ryddet opp blant de som ikke var lydige.
Ettermælet til Jørgen Erikssøn er blandet. Han var en glimrende administrator og var den sterke mannen som fikk skikk på Stavanger bispedømme etter reformasjonen og mange av de gamle kirkene i gamle Stavanger bispedømme ble enten restaurert eller bygget i Jørgen sin tid. Samtidig er han den som innførte heksejakten til Norge, en av våre store skampletter. Noen vil nok hylle ham for sitt arbeid, mens andre vil være overbevist om at han brenner i dag, men viktig var han uansett syn.
tirsdag 9. november 2010
Keith Moon
Jeg synes det er på tide å skrive litt om tidenes beste, sprøeste og mest utagerende trommis, Keith Moon fra The Who.
Det fortelles at han allerede i barndommen viste et stort humoristisk talent og barndomsvenner av Keith hevder at hadde han ikke blitt musikker så hadde han blitt en kjent humorist. Musikkarieren startet tidlig, han fikk overtalt moren til å kjøpe slagverk på avbetaling og ble straks med i band i nabolaget. Keith sin favorittmusikk var Beach Boys, han elsket surfemusikk fra Califirnia. Mulig at det fikk fantasien i gang for den unge Keith som drømte seg bort til strender og festing mens han hørte "Good vibrations."
Historien om hvordan han ble med i The Who er etterhvert legendarisk. The Who spilte konsert og Keith var der som publikum, men etter første sett gikk han opp til gitarist Pete Townshend og sa:" I can play better than him." Keith fikk spille neste sett og Pete har senere forklart:" This completely ginger vision appeared, ginger suit, ginger shoes, his hair dyed ginger holding a pale ale. He played the second set on the drums and completely smashed the drumset to pieces."
Han ble med i bandet og med Keih på trommer var The Who klare til å erobre verden. Samspillet i gruppen var unikt, Keith hamret løs på trommer uten å tenke på bagateller som takt, Pete utviklet sin unike gitarstil, mens John Enthwistle holdt takten på bass, samtidig som han nermest spilte sologitar. Oppå dette kommer Roger Daltry sin kraftige og rå stemme. Hitene ble nermest pumpet ut av bandet de neste årene, My generation, substitute, I´m a boy, pictures of Lilly, The Seeker osv. Det underlige er at The Who er et band som aldri har hatt en nummer 1 hit i England.
Livet til Keith ble etterhvert mer og mer utsvevende. Han var kjent for å ta det som fantes av dop, høyt alkoholforbruk, knusing av hotellrom, han kjørte biler i badebasseng og gjennom branner. Han ble samtidig kjent for å leie helikopter for å komme seg til puben 300 meter ned i gaten.
Midt på 70 tallet oppfylte han sin barndomsdrøm og flyttet til Los Angeles. Her ble Ringo Starr hans foretrukne drikkepartner. Det gikk så langt at The Who bestemte seg for å betale for å lage Keith Moon sitt soloalbum, for at han skulle ha noe å gjøre og ikke bare feste, taktikken var feilslått. Keith samlet sine beste festekompiser i studio og festet døgnet rundt. Platen er senere kjent som tidenes dyreste karaokeprosjekt, men kan absolutt anbefales. Den fikk tittelen "Two sides of the Moon." Monologene han har på platen sammen med Ringo er fantastiske.
Omtrent samtidig spilte The Who inn albumet: "The Who by numbers." En dag så Keith dette albumet i butikken og ringte fortvilet og gråtende til bandkollega Pete og sa:" Hvordan kunne dere spille inn en plate uten meg?" Pete svarte:" Men du er jo med Keith, man kan jo høre deg skrike bak trommene på hver sang."
Keith fortsatte festingen og livsttilen sin, men en gang i blant viste han en annen side av seg selv. Sønnen til Ringo, Zeke Starkey har sagt om Keith at ungene alltid gledet seg til hans besøk, for han besøkte oss barn og ikke de voksne. Zeke fikk sitt første trommesett av Keith.
I 1978 bestemte Keith seg for å ta et oppgjør med livet sitt og startet en kur mot sin alkoholisme, kuren gikk ut på at han tok tabletter mot alkoholproblemet. En dag hadde han vært på en filmpremiere i London. Etter premieren tok han for mange av pillene han hadde fått foreskrevet og døde i sengen.
I dag spiller The Who videre, og Keith sin erstatter er Zeke Starkey. Når han ble spurt om hvorfor han tok jobben svarte han med å legge vekt på besøkene til Ketih fra barndommen.
Det fortelles at han allerede i barndommen viste et stort humoristisk talent og barndomsvenner av Keith hevder at hadde han ikke blitt musikker så hadde han blitt en kjent humorist. Musikkarieren startet tidlig, han fikk overtalt moren til å kjøpe slagverk på avbetaling og ble straks med i band i nabolaget. Keith sin favorittmusikk var Beach Boys, han elsket surfemusikk fra Califirnia. Mulig at det fikk fantasien i gang for den unge Keith som drømte seg bort til strender og festing mens han hørte "Good vibrations."
Historien om hvordan han ble med i The Who er etterhvert legendarisk. The Who spilte konsert og Keith var der som publikum, men etter første sett gikk han opp til gitarist Pete Townshend og sa:" I can play better than him." Keith fikk spille neste sett og Pete har senere forklart:" This completely ginger vision appeared, ginger suit, ginger shoes, his hair dyed ginger holding a pale ale. He played the second set on the drums and completely smashed the drumset to pieces."
Han ble med i bandet og med Keih på trommer var The Who klare til å erobre verden. Samspillet i gruppen var unikt, Keith hamret løs på trommer uten å tenke på bagateller som takt, Pete utviklet sin unike gitarstil, mens John Enthwistle holdt takten på bass, samtidig som han nermest spilte sologitar. Oppå dette kommer Roger Daltry sin kraftige og rå stemme. Hitene ble nermest pumpet ut av bandet de neste årene, My generation, substitute, I´m a boy, pictures of Lilly, The Seeker osv. Det underlige er at The Who er et band som aldri har hatt en nummer 1 hit i England.
Livet til Keith ble etterhvert mer og mer utsvevende. Han var kjent for å ta det som fantes av dop, høyt alkoholforbruk, knusing av hotellrom, han kjørte biler i badebasseng og gjennom branner. Han ble samtidig kjent for å leie helikopter for å komme seg til puben 300 meter ned i gaten.
Midt på 70 tallet oppfylte han sin barndomsdrøm og flyttet til Los Angeles. Her ble Ringo Starr hans foretrukne drikkepartner. Det gikk så langt at The Who bestemte seg for å betale for å lage Keith Moon sitt soloalbum, for at han skulle ha noe å gjøre og ikke bare feste, taktikken var feilslått. Keith samlet sine beste festekompiser i studio og festet døgnet rundt. Platen er senere kjent som tidenes dyreste karaokeprosjekt, men kan absolutt anbefales. Den fikk tittelen "Two sides of the Moon." Monologene han har på platen sammen med Ringo er fantastiske.
Omtrent samtidig spilte The Who inn albumet: "The Who by numbers." En dag så Keith dette albumet i butikken og ringte fortvilet og gråtende til bandkollega Pete og sa:" Hvordan kunne dere spille inn en plate uten meg?" Pete svarte:" Men du er jo med Keith, man kan jo høre deg skrike bak trommene på hver sang."
Keith fortsatte festingen og livsttilen sin, men en gang i blant viste han en annen side av seg selv. Sønnen til Ringo, Zeke Starkey har sagt om Keith at ungene alltid gledet seg til hans besøk, for han besøkte oss barn og ikke de voksne. Zeke fikk sitt første trommesett av Keith.
I 1978 bestemte Keith seg for å ta et oppgjør med livet sitt og startet en kur mot sin alkoholisme, kuren gikk ut på at han tok tabletter mot alkoholproblemet. En dag hadde han vært på en filmpremiere i London. Etter premieren tok han for mange av pillene han hadde fått foreskrevet og døde i sengen.
I dag spiller The Who videre, og Keith sin erstatter er Zeke Starkey. Når han ble spurt om hvorfor han tok jobben svarte han med å legge vekt på besøkene til Ketih fra barndommen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
