I dag kunne verdens kanskje mest produktive artist fylt 70 år.
Han ble født i Baltimore, men faren var i luftforsvaret, så den unge Frank flyttet rundt i barndommen.
Han slo seg etterhvert ned i Los Angeles og startet platestudio. Studioet var lite og virksomheten beskjeden. En dag fikk Zappa tilbud om å lage en pornofilm i studioet. Han sa nei, men sa han kunne lage lydsporet. Han tok da opp stemmen til kona som lagde lyder og gav det videre. Han som hadde kommet med forslaget var politi og Zappa ble arrestert for usømmelig oppførsel.
Etterhvert dannet han bandet The mothers of invention. Disse ble et populært undergrunnsband på vestkysten. De fikk platekontrakt og debutalbumet ble et av tidenes dyreste debutalbum å lage, mye på grunn av Zappa sin perfeksjonisme. Albumet vakte oppsikt, først og fremst fordi Zappa slaktet hippiebevegelsen generelt og dopkulturen spesielt. Den første utgaven av Mothers ble oppløst, ifølge Zappa selv under en stor fellesturne for plateselskapet. En av artistene på turneen var Duke Ellington, når Zappa så at han måtte tigge 10 dollar avturnemanageren tenkte Zappa: "hvis han ikke kan tjene penger på musikk, har jeg ingenting i bransjen å gjøre."
Han kom sterkt tilbake. Zappa sin produksjon omfatter cirka 75 album, han vsar aktiv i 25 år. Han var alltid i strid med noen, først slaktet han hippier, så plateselskapet Warner Brothers, så discoen og til slutt gikk han i strupen på Al Gore og hans forsalg om å merke musikk på samme måte som filmer. I 1991 ville han stile som uavhengig presidentkandidat, men sykdom forhindret han fra dette.
Slaget han vant mot Warner Brothers omhandlet eierskapet til mastertapene ved opptak. Zappa mente at de var hans, plateselskapet mente at de var deres. Zappa vant og dommen var prinsippielt viktig for alle musikere.
På 70 og 80 tallet drev han med omfattende turnevirksomhet. Bandet han hadde med seg var alltid stort og besto av dyktige musikere. Zappa tolererte ikke dop og alkohol blant musikerene sine, han sparket alle som dopet seg. Han krevde at musikerene hadde teoretisk og praktisk kjennskap til musikk og han krevde mye og hadde derfor tidvis stor utskiftning av musikere på grunn av dette. Han sa en gang selv at han ikke var god nok vokalist til å stille på audition i sitt eget band.
Musikken han utga spenner fra rock, via jazz, til klassisk. Zappa var alltid kontroversiell og i hans levetid ville ikke symfoniorkestre spille musikken hans på grunn av dette, men i dag snart 20 år etter hans død har flere symfoniorkestre spilt musiken hans, kontroversene skygget for musiken selv.
Så i dag kan vi trygt feire en av musikkbransjens mest kontroversielle, produktive og eksentriske artister.
tirsdag 21. desember 2010
torsdag 9. desember 2010
John Lennon
John Winston Lennon ble født 8. oktober 1940 i Liverpool. John sin barndom var ganske tragisk. Faren var sjømann og forlot ham tidlig. Moren var redd og forlot han også tidlig. Derfor vokste John opp hos sin tante Mimi. Når John kom i tenårene fikk han kontakt med moren igjen, men når de begynte å finne tonen ble hun påkjørt og drept av en fyllekjører. Dette var ting som preget ham hele livet og som går igjen i mange av sangene hans.
Når Beatles hadde spilt inn sin første plate kom John stolt hjem til tante Mimi og spilte platen for henne, hannes reaksjon skal ha vært:" Hvis du tror du blir rik og berømt med dette tar du feil." Det fortelles også fra denne tiden at John stemte D-strengen på gitaren sin ned slik at tante Mimi skulle høre han på radio.
Tiden med Beatles blir full av suksess, men mot slutten har John gått lei. Han gifter seg med avantgardekunstneren Yoko Ono og driver bort fra resten av bandet. Han engasjerte seg i fredsarbeid med Yoko og gjorde ting som å ligge i sengen for fred og å kle seg i en sekk for fred. Omtrent samtidig kommer sangen Revolution med Beatles, her synger John:" But when you talk about destruction, don´t you know that you can count me out." Denne strofen fikk han mye kritikk for. Mange mente at man måtte ha revolusjon og bryte ned samfunnet før man bygget noe nytt. John svarte enkelt på kritikken:" Dere kan bryte ned, så bygger jeg opp etterpå."
Etter Beatles flytter John og Yoko til New York. Her bor de i en liten leilighet i the village og engasjerer seg sterkt i politikk og fred. De engasjerer seg så sterkt at John fikk problemer med visumsøknaden sin. Den natten Richard Nixon blir gjenvalgt som president i 72 er John og Yoko på valgfest og stemningen er dårlig. John griper første og beste dame og går inn på et soverom og det blir så høylytt at hele festen hører hva som skjer. Dette blir dråpen og Yoko kaster John ut. Med det starter det som omtales som "the lost weekend." John reiser til L.A og begynner å spille inn plater. Rundt seg har han folk som Ringo og Keith Moon. Det sies at i studio satt John med en 20 litersdunk med vodka og regelen ble at man måtte arbeide de to første timene i studio, resten var festing.
I denne perioden spiller han inn plater, produserer og er veldig produktiv. Han pøser nedpå med Brandy Alexander og spiller, men etterhvert går det opp for han at han mangler noe. Han kutter ut drikkingen og flytter tilbake til New York og spiller inn en ny plate, edru. I løpet av the lost weekend spiller John Lennon inn en singel sammen med Elton John. Elton John prøvde å få John Lennon til å opptre sammen med ham med denne singelen. John svarer bare:" jeg skal opptre når den blir nummer 1." Singelen ble nummer 1 og John Lennon ble med Elton John til Maddison square garden. Elton John sier selv at mottakelsen John fikk denne kvelden er til dags dato det mest overveldende han har hørt. I garderoben etter konserten kom Yoko og the lost weekend var slutt.
Etter dette trakk John seg tilbake og ble husfar. Sønnen Sean blir født samme dag som John får innvilget permanent oppholdstillatelse i USA og setter strek for fire år med kjemping mot myndighetene.
Når John går tilbake til studio er det for å spille inn plate med Yoko, annenhver sang skal være av John og annenhver av Yoko. Innspillingen går bra, og det skumleste som skjer er at John sniker seg ut i gangen for å spise sjokolade uten at Yoko ser det. John får tilbake lysten på musikk og i desember 1980 snakker han om innspillingen av en ny plate og at han vil legge ut på verdensturne. Han gleder seg til å besøke England og tante Mimi igjen.
Om kvelden den 8.desember blir John Lennon skutt av den sinnsyke Mark Chapman utenfor leiligheten sin. Verden er i sjokk. Reaksjonene viste at John Lennon var mer enn en vanlig låtskriver og rockestjerne, han var talsmannen for en hel generasjon.
Mark Chapman har flere ganger søkt om å komme ut av fengsel, men det blir avslått hver gang. Spørsmålet er om det blir avslått på grunn av hans mentale tilstand, eller om det er for hans egen sikkerhet. Han er hatobjekt nummer 1 for en hel gnerasjon og er nok tryggere i fengsel enn ute på gaten.
Når Beatles hadde spilt inn sin første plate kom John stolt hjem til tante Mimi og spilte platen for henne, hannes reaksjon skal ha vært:" Hvis du tror du blir rik og berømt med dette tar du feil." Det fortelles også fra denne tiden at John stemte D-strengen på gitaren sin ned slik at tante Mimi skulle høre han på radio.
Tiden med Beatles blir full av suksess, men mot slutten har John gått lei. Han gifter seg med avantgardekunstneren Yoko Ono og driver bort fra resten av bandet. Han engasjerte seg i fredsarbeid med Yoko og gjorde ting som å ligge i sengen for fred og å kle seg i en sekk for fred. Omtrent samtidig kommer sangen Revolution med Beatles, her synger John:" But when you talk about destruction, don´t you know that you can count me out." Denne strofen fikk han mye kritikk for. Mange mente at man måtte ha revolusjon og bryte ned samfunnet før man bygget noe nytt. John svarte enkelt på kritikken:" Dere kan bryte ned, så bygger jeg opp etterpå."
Etter Beatles flytter John og Yoko til New York. Her bor de i en liten leilighet i the village og engasjerer seg sterkt i politikk og fred. De engasjerer seg så sterkt at John fikk problemer med visumsøknaden sin. Den natten Richard Nixon blir gjenvalgt som president i 72 er John og Yoko på valgfest og stemningen er dårlig. John griper første og beste dame og går inn på et soverom og det blir så høylytt at hele festen hører hva som skjer. Dette blir dråpen og Yoko kaster John ut. Med det starter det som omtales som "the lost weekend." John reiser til L.A og begynner å spille inn plater. Rundt seg har han folk som Ringo og Keith Moon. Det sies at i studio satt John med en 20 litersdunk med vodka og regelen ble at man måtte arbeide de to første timene i studio, resten var festing.
I denne perioden spiller han inn plater, produserer og er veldig produktiv. Han pøser nedpå med Brandy Alexander og spiller, men etterhvert går det opp for han at han mangler noe. Han kutter ut drikkingen og flytter tilbake til New York og spiller inn en ny plate, edru. I løpet av the lost weekend spiller John Lennon inn en singel sammen med Elton John. Elton John prøvde å få John Lennon til å opptre sammen med ham med denne singelen. John svarer bare:" jeg skal opptre når den blir nummer 1." Singelen ble nummer 1 og John Lennon ble med Elton John til Maddison square garden. Elton John sier selv at mottakelsen John fikk denne kvelden er til dags dato det mest overveldende han har hørt. I garderoben etter konserten kom Yoko og the lost weekend var slutt.
Etter dette trakk John seg tilbake og ble husfar. Sønnen Sean blir født samme dag som John får innvilget permanent oppholdstillatelse i USA og setter strek for fire år med kjemping mot myndighetene.
Når John går tilbake til studio er det for å spille inn plate med Yoko, annenhver sang skal være av John og annenhver av Yoko. Innspillingen går bra, og det skumleste som skjer er at John sniker seg ut i gangen for å spise sjokolade uten at Yoko ser det. John får tilbake lysten på musikk og i desember 1980 snakker han om innspillingen av en ny plate og at han vil legge ut på verdensturne. Han gleder seg til å besøke England og tante Mimi igjen.
Om kvelden den 8.desember blir John Lennon skutt av den sinnsyke Mark Chapman utenfor leiligheten sin. Verden er i sjokk. Reaksjonene viste at John Lennon var mer enn en vanlig låtskriver og rockestjerne, han var talsmannen for en hel generasjon.
Mark Chapman har flere ganger søkt om å komme ut av fengsel, men det blir avslått hver gang. Spørsmålet er om det blir avslått på grunn av hans mentale tilstand, eller om det er for hans egen sikkerhet. Han er hatobjekt nummer 1 for en hel gnerasjon og er nok tryggere i fengsel enn ute på gaten.
torsdag 2. desember 2010
Stavangerrenessansen
For det meste blir 1600-tallet sett på som en nedgangsperiode for Stavanger by. Grunnen til dette er to store bybranner, flytting av alle offisielle stillinger til Kristiansand og til slutt nedleggelse av byen i 1680 årene. Men bak dette er det alikevel mulig å finne lyspunkt.
Tidlig på 1600tallet kommer det en rekke kunstnere til byen. Først og fremst er disse hentet for å lage protestantisk kirkeinteriør i distriktets kirker. På denne tid begynte man å utsmykke kirkene etter at reformasjonen hadde feid alt det katolske avguderi fra kirkene.
Kunstnerene vi finner i Stavanger og Ryfyllke på denne tiden er: Lauritz, Magnus og Christen Snekker, Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel. Kunstformen disse representerer kalles ofte for Stavangerrenessansen, eller Snekkerrenessansen. Denne stilen var inspirert av hollandske idealer fra høyrenessansen. Holland var på denne tiden Europas store handelsnasjon og hadde stor innflytelse på kunst og handel i store deler av Nord-Europa.
Her i distriktet var hovedarbeidene kirkeinteriør som altertavler, prekestoler og kirkebenker. Det finnes også enkelte vanlige praktmøbler som kråskap og senger laget i samme stil. Stavangerrenessansen kjennetegnes av enkle former i snekkerarbeidet og av geometrisk ornamentikk som rosetter og båndfletting med stiliserte bladverk og rankeornamenter.
Lauritz og Magnus Snekker jobbet mest i Stavanger regionen, mens en annen med navnet Christen Snekker arbeidet i Suldal og Røldal. Motivene som brukes er som oftest nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen på altertavler mens prekestoler som oftest blir dekorert med de 4 evangelistene.
Flere av disse gamle arbeidene finnes bevart. Har du lyst til å se på dette kan snekkerverkstedet på Stavanger Museum være en god begynnelse. Her er flere av arbeidene stilt ut, men vil du se arbeider fra Stavangerenessansen der de hører hjemme kan du reise til Kvitsøy, Orre, Egersund, Strand, Suldal, Røldal eller Utstein, i kirker her henger enda treskjæringene fra 1600-tallet.
Men vil du oppleve Stavangerrenessanse på sitt beste kan du dra til Årdal og besøke gamle Årdal kirke. Her finnes interiør fra Stavangerrenessansen, men kirken er i tillegg utrustet med malerier og dekor i hele kirkerommet. Hvis kirken er låst når du kommer er det bare å ringe på hos naboen, hun har nøkkel.
Tidlig på 1600tallet kommer det en rekke kunstnere til byen. Først og fremst er disse hentet for å lage protestantisk kirkeinteriør i distriktets kirker. På denne tid begynte man å utsmykke kirkene etter at reformasjonen hadde feid alt det katolske avguderi fra kirkene.
Kunstnerene vi finner i Stavanger og Ryfyllke på denne tiden er: Lauritz, Magnus og Christen Snekker, Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel. Kunstformen disse representerer kalles ofte for Stavangerrenessansen, eller Snekkerrenessansen. Denne stilen var inspirert av hollandske idealer fra høyrenessansen. Holland var på denne tiden Europas store handelsnasjon og hadde stor innflytelse på kunst og handel i store deler av Nord-Europa.
Her i distriktet var hovedarbeidene kirkeinteriør som altertavler, prekestoler og kirkebenker. Det finnes også enkelte vanlige praktmøbler som kråskap og senger laget i samme stil. Stavangerrenessansen kjennetegnes av enkle former i snekkerarbeidet og av geometrisk ornamentikk som rosetter og båndfletting med stiliserte bladverk og rankeornamenter.
Lauritz og Magnus Snekker jobbet mest i Stavanger regionen, mens en annen med navnet Christen Snekker arbeidet i Suldal og Røldal. Motivene som brukes er som oftest nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen på altertavler mens prekestoler som oftest blir dekorert med de 4 evangelistene.
Flere av disse gamle arbeidene finnes bevart. Har du lyst til å se på dette kan snekkerverkstedet på Stavanger Museum være en god begynnelse. Her er flere av arbeidene stilt ut, men vil du se arbeider fra Stavangerenessansen der de hører hjemme kan du reise til Kvitsøy, Orre, Egersund, Strand, Suldal, Røldal eller Utstein, i kirker her henger enda treskjæringene fra 1600-tallet.
Men vil du oppleve Stavangerrenessanse på sitt beste kan du dra til Årdal og besøke gamle Årdal kirke. Her finnes interiør fra Stavangerrenessansen, men kirken er i tillegg utrustet med malerier og dekor i hele kirkerommet. Hvis kirken er låst når du kommer er det bare å ringe på hos naboen, hun har nøkkel.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
