onsdag 30. mai 2012

Vårens vakreste eventyr


Lørdag 26.mai var det klart for årets første sykkelritt. Jeg fikk bange anelser kvelden før når jeg sjekket påmeldingen på nettet og fant ut at jeg hadde meldt meg på i elitegruppen som tok sikte på å fullføre 108 kilometer på sykkel på under 3 timer. Treningsgrunnlaget mitt var spinkelt og verken jeg eller sykkelen passet helt inn i den gruppen.


På lørdag morgen fikset jeg privatsjåfør til Amanda storsenter og rittstart. Vel fremme fant jeg ut at jeg hadde glemt å ta med ekstra indreslange til rittet, men en god kopp kaffe på senteret og jeg var klar til start. Oppvarming er for pyser og varm ville jeg uansett være før passering Aksdal.


Jeg fikk gode råd fra min personlige trener og sjåfør: "hold deg onna solå, blir så daffe av de." ja far," var mitt beste svar, men jeg fulgte rådet. Ved hver rittstart finner jeg ut hvorfor vi har så mange sykkelbutikker i vårt distrikt, den ene var finere og nyere enn den neste. Jeg stilte med min solide Monoc Vipera 2005 modell med terrengsykkelutveksling, rittets sterkeste lykt, stor GPS og den eneste i elitegruppen med drikkesekk med verktøy. Jeg stilte meg langt bak og rittets offisielle representant dobbelsjekket startnummeret mitt før start.


Etter cirka 200 meter var jeg 150 meter bak de fleste i gruppen, men to andre holdt omtrent mitt tempo så jeg hang meg på. Innkjørselen til den første europaveien gikk overraskende bra og farten var etter min standard god. Rundt bomstasjonen hadde jeg omtrent fartsgrensen og alt kjentes bra ut. Første tunnell gikk bra og rittets sterkeste lykt viste vei.


Som spådd var jeg god og varm ved Aksdal hvor jeg svingte fra E39 til E134. Jeg hadde fremdeles følge med startnummer 95 og 96, som jeg fant ut het Jo Inge og Line, trivelige folk. Ved Knapphus var det inn på riksveien og standarden sank, men farten gikk opp, det var omtrent her jeg holdt dagens topphastighet på nesten 63 km/h. Jeg nøt synet av Vats, men etter 35,5 kilometer av rittet og bare noen få kilometer etter gården farmor vokste opp på, ble fremhjulet flatt. Jeg hadde heldigvis kjøpt ny slange på Amanda og den passet sånn cirka akkurat. En kar spurte om jeg trengte hjelp, det var fint gjort. Jeg måtte slippe Line og Jo Inge med punkteringen, det var synd. De hadde vært trivelige turkammerater frem til det.


Når hjulet var fikset satte jeg meg på sykkelen igjen og merket at jeg hadde mistet rytmen. Jeg kjente at lårmusklaturen ble vond og min første tanke var:" det blir lange 7 mil. Hver lille bakke ble litt tyngre og for å understreke ironien begynte en melodi å synge i hodet mitt:" heia Viking, heia Viking nå ska me mod toppen gå." Men landskapet var flott og været var fantastisk, det var også de langs løypen. De fleste snudde seg litt overrasket mot meg som om de tenkte:"jøss, var det ikke slutt nå?" men alle heiet entusiastisk der jeg ikke akkurat fløy forbi.


Etter 64 kilometer kom matstasjonen, i en bakke. Når jeg så skiltet med 150 meter igjen tenkte jeg : klarer jeg å komme frem?" det klarte jeg og der var det saft, vann, kake, frukt og noen smilende trivelige mennesker å snakke med. Det hjalp også på selvtilliten at noen andre trengte hjelp fra Røde Kors. Humøret steg betraktelig etter dette og jeg tenkte for første gang på en stund at jeg skulle klare å komme meg i mål.


Snart kom jeg til Ropeid og der sank håpet igjen. Der kommer en lang slak bakke som helt sikkert varer noen mil og alt jeg kunne se var Sand, fra omtrent samme vinkel i omtrent 3 timer. Distanse og tidsmålinger på dette stadiet ble tatt på gefylen. Men naturen og været var fremdeles flott. Når denne bakken fra Ropeid sluttet begynte en ny og litt hardere nesten med en gang.

Etter en stund kunne jeg se noen store tak langt fremme, aldri har vel en industribygd sett vakrere ut. Men det var enda langt igjen, noen tunneler, som var herlige og nedkjølende og en herlig foss som ga en liten forsmak på dusjen i målområdet. Rett før Sauda sentrum syklet to stykk forbi meg, jeg var litt overrasket at det fremdeles var noen bak meg. Mål ble passert på den ikke akkurat imponerende tiden 4:49:38.


For første gang var jeg misfornøyd, med tiden etter ett sykkelritt, men hva gjør vel det når været er perfekt, løypen er flott og mange trivelige mennesker heier langs løypen og mange flere bruker en flott dag på at jeg skal komme meg trygt i mål?


Ps. neste sykkelritt for min del er dobbelt så langt og har langt tøffere stigninger. Oppdatering fra det rittet følger rundt 7-8 juli.


Pps. mine turkammerater fra før punkteringen kom inn 40 minutter før meg på det jeg hadde ansett som akseptabel tid, det var kjekt å se.