Tragedien

De siste dagene har vært helt uvirkelige. Den ondskapen som har blitt vist ved regjeringskvartalet og på Utøya har gått langt over alle sin fatteevne.

Tanken på det som skjedde på en ungdomsleir for engasjert og positiv ungdom er totalt avskyelig.
Jeg har selv vært politisk aktiv og gledet meg enormt til politiske helgesamlinger, til skolering, heftig diskusjon og sosialt samvær, tanken på at noe slik skulle ende i en regelrett massakre er helt uvirkelig.

Jeg har selv sittet i opphetede debatter og hugget løs på og blitt hugget på av meningsmotstandere, men jeg har alltid følt meg trygg. Jeg har alltid visst at motstanderene har respektert både mine meninger og ikke minst demokratiet sine spilleregler. Å se noen gå så brutalt til verks på meningsmotstandere er helt absurd.

De siste dagene har jeg hatt lyst til å omfavne og trøste alle som ble har blitt rammet av denne tragedien på grunn av sine meninger og sitt positive engasjement.

Midt oppe i dette tragiske er det noen lys. I kveld har nesten hele Norge deltatt i fakkeltog og blomstertog for å ta gatene tilbake og fylle norske gater med kjærlighet og for å vise støtte til alle som er rammet av tragedien.

Det ser ut som vårt svar på tragedien er mer åpenhet, mer demokrati og kjærlighet og støtte til de som er rammet, jeg har aldri
vært mer stolt av å være norsk.

Når gjerningsmannen sier at han ville ramme det norske demokratiet er det eneste riktige svaret mer demokrati, så sørg for å stem i høst og sørg for at vi får rekordoppslutning ved høstens kommunevalg.