Keith Moon

Jeg synes det er på tide å skrive litt om tidenes beste, sprøeste og mest utagerende trommis, Keith Moon fra The Who.

Det fortelles at han allerede i barndommen viste et stort humoristisk talent og barndomsvenner av Keith hevder at hadde han ikke blitt musikker så hadde han blitt en kjent humorist. Musikkarieren startet tidlig, han fikk overtalt moren til å kjøpe slagverk på avbetaling og ble straks med i band i nabolaget. Keith sin favorittmusikk var Beach Boys, han elsket surfemusikk fra Califirnia. Mulig at det fikk fantasien i gang for den unge Keith som drømte seg bort til strender og festing mens han hørte "Good vibrations."

Historien om hvordan han ble med i The Who er etterhvert legendarisk. The Who spilte konsert og Keith var der som publikum, men etter første sett gikk han opp til gitarist Pete Townshend og sa:" I can play better than him." Keith fikk spille neste sett og Pete har senere forklart:" This completely ginger vision appeared, ginger suit, ginger shoes, his hair dyed ginger holding a pale ale. He played the second set on the drums and completely smashed the drumset to pieces."

Han ble med i bandet og med Keih på trommer var The Who klare til å erobre verden. Samspillet i gruppen var unikt, Keith hamret løs på trommer uten å tenke på bagateller som takt, Pete utviklet sin unike gitarstil, mens John Enthwistle holdt takten på bass, samtidig som han nermest spilte sologitar. Oppå dette kommer Roger Daltry sin kraftige og rå stemme. Hitene ble nermest pumpet ut av bandet de neste årene, My generation, substitute, I´m a boy, pictures of Lilly, The Seeker osv. Det underlige er at The Who er et band som aldri har hatt en nummer 1 hit i England.

Livet til Keith ble etterhvert mer og mer utsvevende. Han var kjent for å ta det som fantes av dop, høyt alkoholforbruk, knusing av hotellrom, han kjørte biler i badebasseng og gjennom branner. Han ble samtidig kjent for å leie helikopter for å komme seg til puben 300 meter ned i gaten.

Midt på 70 tallet oppfylte han sin barndomsdrøm og flyttet til Los Angeles. Her ble Ringo Starr hans foretrukne drikkepartner. Det gikk så langt at The Who bestemte seg for å betale for å lage Keith Moon sitt soloalbum, for at han skulle ha noe å gjøre og ikke bare feste, taktikken var feilslått. Keith samlet sine beste festekompiser i studio og festet døgnet rundt. Platen er senere kjent som tidenes dyreste karaokeprosjekt, men kan absolutt anbefales. Den fikk tittelen "Two sides of the Moon." Monologene han har på platen sammen med Ringo er fantastiske.

Omtrent samtidig spilte The Who inn albumet: "The Who by numbers." En dag så Keith dette albumet i butikken og ringte fortvilet og gråtende til bandkollega Pete og sa:" Hvordan kunne dere spille inn en plate uten meg?" Pete svarte:" Men du er jo med Keith, man kan jo høre deg skrike bak trommene på hver sang."

Keith fortsatte festingen og livsttilen sin, men en gang i blant viste han en annen side av seg selv. Sønnen til Ringo, Zeke Starkey har sagt om Keith at ungene alltid gledet seg til hans besøk, for han besøkte oss barn og ikke de voksne. Zeke fikk sitt første trommesett av Keith.

I 1978 bestemte Keith seg for å ta et oppgjør med livet sitt og startet en kur mot sin alkoholisme, kuren gikk ut på at han tok tabletter mot alkoholproblemet. En dag hadde han vært på en filmpremiere i London. Etter premieren tok han for mange av pillene han hadde fått foreskrevet og døde i sengen.

I dag spiller The Who videre, og Keith sin erstatter er Zeke Starkey. Når han ble spurt om hvorfor han tok jobben svarte han med å legge vekt på besøkene til Ketih fra barndommen.