Jørgen Erikssøn

Hvis du går inn i koret i domkirken i Stavanger og ser til høyre, rett bak det lille orgelet vil du se et gammelt portrett, noen mener det er det eldste maleriet i landet, men det er ikke sikkert. På portrettet i helfigur kan man se en streng mann i stram positur med en bok under armen, det er intendent Jørgen Erikssøn, Stavangers viktigste etterreformatoriske biskop.

Jørgen var født i Danmark og var en av mange danske teologer som gjorde karriere i Norge i tiden etter reformasjonen. Han ble prest bare 21 år gammel og reiste til Bergen i 1559 hvor han var rektor ved katedralskolen og senere slottsprest ved Bergenhus festning.

I 1566 bestemte han seg for å studere videre og ble magister i filosofi og studerte ved universitetene i København og Wittenberg. Spesielt oppholdet i Wittenberg har nok påvirket Erikssøn. Han var i byen omtrent 40 år etter Luther sine skrifter som forkynte strenghet og skriften alene og bare 20 år etter Luther sin død. Byen var preget av den nye protestantismen og Luthe sine strenge ideer, noe som passet den unge Erikssøn bra.

Når Erikssøn kom tilbake til Norge ble han forlovet med biskop Skielderuos i Bergen sin datter og fikk plass i domkapitlet i Bergen. Ikke lenge etter ble han utnevnt som medhjelper for den gamle og syke Stavangerbiskopen Rieber, men biskopen likte ikke tanken på at andre skulle hjelpe ham og nektet å ha noe med Erikssøn å gjøre. Da reiste Erikssøn til København og klaget til kongen og ble utnevnt til ny biskop i Stavanger.

Han hadde god kontakt med kongen og fikk gjennomført mye på kort tid, noe av det første han gjorde var å befale at alle sognekirker i bispedømmet skulle vedlikeholdes og repareres. Han forlangte å se og kontrollere alle regnskaper i bispedømmet, slik at han selv kunne ha kotroll over den kirkelige økonomien. Han hatet alt som kunne smake av katolisisme og gamle tanker og gjorde alt for å bryte ned motstand mot protestantismen. Alle var pliktet til å betale tiende til kirken, men i Ryfylke var det vanlig med bondelut. Det betydde at man beholdt en firedel av tienden lokalt til bygdens fattige. Dette smakte av trdisjon og katolisisme og Erikssøn og gikk til kamp. Dette kombinert med at han mente at biskopen skulle slippe skatt og ha fritak for å huse fogden gjorde at han ikke var populær blant vanlige folk. Han var ikke redd for en kamp og gikk gjerne til rettsak mot folk som var mot ham, og han vant somregel.

Noen av prekenene til Jørgen Erikssøn er bevart og viser tydelig en streng mann som fordømmer den ugudelige samtid og maner til tro og lydighet. En gruppe han mente ikke var lydige var folk som drev med magi. Magi var djevelens verk, sort eller hvit og Jørgen var den første som startet heksejakt i Norge. Rogaland var det fylket i Norge som var ivrigst i heksejakten, etter Finnmark. Bålene rundt i fylket har nok gledet og varmet denne guds tjener, på flere måter, når han som guds sanne tjener ryddet opp blant de som ikke var lydige.

Ettermælet til Jørgen Erikssøn er blandet. Han var en glimrende administrator og var den sterke mannen som fikk skikk på Stavanger bispedømme etter reformasjonen og mange av de gamle kirkene i gamle Stavanger bispedømme ble enten restaurert eller bygget i Jørgen sin tid. Samtidig er han den som innførte heksejakten til Norge, en av våre store skampletter. Noen vil nok hylle ham for sitt arbeid, mens andre vil være overbevist om at han brenner i dag, men viktig var han uansett syn.