Tagholdtmannen

Når man jobber på museum oppdager man stadig noe nytt. På Stavanger bymuseum er det en utstilling som heter "skeive dyr og smilende skjeletter" i kjelleren. Historien bak navnet er ganske grei, de fleste skjelettene er omtrent like gamle som museet og begynner å bære preg av det. De har etterhvert blitt skeive og noen på en slik måte at det ser ut som de smiler.

Noe av det første man ser når mann går ned trappen til utstillingen er et skjelett av "Homo Sapiens" i et glassmonter. Dette er et ekte menneskeskjelett og navnet på personen er Even Olsen Tagholdt og han står bak et av de mest grufulle drapene i Stavanger sin historie.

Han var født på gårgen Tagholdt i Lund i 1807. Denne gården var liten av innmark, men hadde både skog og utmark og ligger nydelig til ved Vigelandsvatnet på cirka 400 meters høyde. De som bodde på gården hadde dårlig rykte og var kjent for å stjele dyr og andre ting, her vokste Even opp.

Som voksen flyttet han til Kristiansand hvor han var soldat og giftet seg med en velstående enke mye eldre enn ham selv. Han ble kastet ut av militæret av disiplinære årsaker, noe som på mange måter viser den videre retningen i livet han skulle leve. Etter å ha blitt kastet ut av militæret fikk han to døtre, hvor den ene døde ung, men den andre vokste opp. Han livnærte seg som dagdriver og løsarbeider. Han hadde havnet i dårlig selskap og jakten på mer brennevin var det viktigste gjøremålet for ham selv og kammeratene sine. En kveld sammen med sine svirebrødre gjør de innbrudd i kramboden i nabohuset for å få mat og brennevin. De blir arrestert dagen etter fordi at de plutselig går på dørene og selger smør og låner ut kaffebøner. Even blir dømt til livsvarig straffarbeid ved slaveriet i Fredrikstad. Fangetransporten foregikk slik at Even selv gikk veien fra Kristiansand til Fredrikstad, den marsjen varte i to uker.

Etter 9 år blir han benådet og slipper ut. Senere flytter han til Broren Lars i Stavanger og leier et loftsværelse på Kalhammaren. Her får han kontakt med datteren sin og de bor sammen en stund. En venninde av datteren er i tjeneste hos Jens Byberg. Han er en aktet borger, driver gård og ble kalt grosserer. Han var 60 år og ungkar. Han var også haugianer og levde i tråd med haugianerene sine strenge regler om et sparsommelig liv. Han var kjent for å ha mye penger liggende hjemme hos seg og var dermed et yndet mål for tyver.

Tjenestejenten Hanna liker seg ikke hos ham fordi det alltid er kaldt og maten er dårlig. Hun nevner dette for Even og de blir enige om å drepe ham og ta pengene. Even har hele livet hatt en drøm om å emigrere til Amerika og vil bruke pengene til en ny start.

Even dreper Jens i fjøset en morgen med en lektehammer som han slår ham i fjeset med og henger ham i en takbjelke for å få det til å se ut som selvmord. Inne i huset finner de pengene, 300 spesidaler, som omtrent tilsvarer 20 årslønner for en dagarbeider som Even. De skiller lag senere samme dag, men er enige om å møtes senere for å dele pengene.

Etter drapet starter en storstillt etterforskning hvor over 200 mennesker blir kalt inn som vitner. Blant dem finner vi foreldrene til Lars Hertervig som var naboer med Jens Byberg. Hertervig har selv laget mange skisser med gården til Jens Byberg som motiv, 4-5 år etter drapet, han har sansynligvis vært preget av hendelsene. Det ender med at Hanna sprekker og at Even blir arrestert på familiegården Tagholdt. De blir begge dømt til døden, men dommene blir senere omgjort til livstid på slaveriet. Even havnet på Akershus festning hvor han var fange til han døde av sykdom 7. oktober 1859, 5 år etter drapet på Jens Byberg.

For å lese hele historien anbefaler jeg boken Tagholdtmannen av Mari Anne Næsheim Hall og Ove Magnus Bore.

Dette er en fin historie å fortelle neste gang dere har barn med for å se på skjeletter på Stavanger bymuseum og de begynner å syns at det er kjedelig.