Selvskryt

Det er sjelden noen skryter av en 623. plass av 677, derfor må jeg gjøre det selv.

På lørdag hadde jeg gleden av å sykle Aarbakkerittet Lysebotn-Bryne, dette har jeg sett frem til lenge. Det var mitt andre sykkelritt. Oppladningen var ikke perfekt og det ble lite søvn natt til lørdag. Frokost ble eggerøre og bacon og litt senere en porsjon havregrøt. For å være på den sikre siden fylte jeg opp 4 drikkeflasker og drikkesekken med energidrikk i før avgang.

På fiskepiren var det mye folk og i alt 5 båter gikk inn til Lysebotn med sykler og passasjerer, jeg havnet i luksusbåten "Helgøy Princess" med Helgøy selv til rors, han guidet selvfølgelig på vei inn. Turen inn var behagelig og det var spennende å se rasområdene i Lysefjorden.

På kaien i Lysebotn var det lett å se hvorfor vi har mange sykkelbutikker i distriktet, den ene sykkelen finere enn den andre rullet rundt i startområdet. Selv syklet jeg på en Vipera x-555 cyklocross og var fornøyd med valget.

Det var folksomt når rittet startet, og det virket som starten gikk greit for de fleste, men jeg syntes utrolig synd på han som kom gående mot oss med kjettingen i hånden ved første ferist ut fra Lysebotn. Oppover hårnålsvingene hadde jeg bestemt meg for å ta det rolig og plasserte meg bak i feltet, bakken var tung og ved ørneredet fortalte en meg hvor lyst han hadde på en jäger, det fristet meg også. Etter 1:43:58 hadde jeg syklet 1,5 kilometer og var på toppen. Omtrent slik så jeg ut da:



Etter dette var det bare å fylle på med energi og gjøre seg klar til en flat etappe mot Sinnes. Her syklet jeg bra og holdt god fart hele veien. På vei mot Sinnes fikk jeg en hyggelig overraskelse når jeg så to motorsykler langs veien med min egen fanklubb bestående av mor og far og nabo Terje Thu. Frem mot Sinnes syklet jeg forbi flere og var strålende fornøyd med den delen av løpet. På Sinnes var første matstasjon og her stoppet jeg i 10 minutt, spiste banan og bolle og slo av en prat med de som bemannet stasjonen. Jeg fikk også levert fra meg en tom drikkeflaske og en tom 2 litersblære fra drikkesekken.

Fra Sinnes til Dirdal går det omtrent av seg selv, jeg syklet bra og holdt høy fart. I Dirdal var det ny matstasjon, men her stoppet jeg ikke lenge. Etter Dirdal er neste bakke ved Oltedal, den var tung og det var det tyngste øyeblikket for meg under løpet. Etter dette gikk det bedre og når jeg nærmet meg Ålgård var farten nok en gang høy. Litt etter jeg passerte Figgjo gikk GPSen tom for strøm etter 125 km, jeg holdt lenger enn den.

I en motbakke noen kilometer etter Figgjo traff jeg endelig en annen syklist og vi holdt følge resten av rittet. Her er innhentingen:



De siste 2 milene inn mot mål ble trivelige, til tross for at vi var enige om at det ble lengre og lengre mellom skiltene som viste avstanden til mål.

Etter målgang på Vestly skole ble vi servert pølse og fikk utdelt tskjorte for årets ritt, det er den eneste tskjorten jeg har gjort meg fortjent til å gå med.

Alt i alt var det en fantastisk dag og jeg har bestemt meg for å melde meg på til neste år også.

Her er tallene for GPSen den tiden den virket: