Duncan Edwards

Hva kan man egentlig skrive om en person som dør bare få måneder etter sin 21 årsdag? I Duncan Edwards sitt tilfelle er det mye.

Duncan Edwards ble født 1.oktober 1936 i Dudley, like utenfor Wolverhampton. Dette var en tid Wolves var gode og alle i nabolaget ville spille for dem, men Duncan sa alltid, "Når jeg blir stor skal jeg spille for Manchester United." For å bli god nok måtte han trene og hver dag løp han to kilometer til og fra skolen med ballen i beina.

Når han ble tatt ut på Englands guttelandslag var hele fotballengland etter unge Duncan. Uniteds manager fikk høre om dette og sendte straks sin sjefsspeider til Dudley for å snakke med det store talentet. På turen ned brøt bilen hans sammen, han reiste tilbake til Manchester og assistentmanager Jimmy Murphy og forklarte situasjonen, de kastet seg inn i Murphys bil midt på natten og var fremme i Dudley tidlig neste morgen. De ble da møtt av en trøtt Duncan som sa:" men dere hadde ikke trengt å komme hele den lange veien, jeg har jo allerede bestemt meg for å spille for Manchester United."

På denne tiden kunne man skrive kontrakt med en klubb når man fylte 16 år, og to timer inn i Duncan Edwards 16 årsdag signerte han for favorittklubben Manchester United. Lørdag 4. april 1953 debuterte han på førstelaget mot Cardiff.

Det fortelles at Duncan sto igjen etter hver trening og terpet detaljer, på en sesong spilte han over 90 kamper for klubben på juniorlag, reservelag og A-laget. Fysikken hans var enorm og han var ikke preget av det tøffe programmet, han ville bare spille fotball, hele tiden. Hans første kamp for England kom da han var 18 år og 183 dager, tidenes yngste spiller, han spilte i Europacupen og fikk tilnavnet Bom-bom i Tyskland etter en fantomscoring fra 25 meter.

Av de som kjente ham omtales han som den komplette spiller, han var bygget som en granittblokk og hadde fart og teknikk. Han vant serien i 1956 og 57 og var på god vei til sitt 3. strake mesterskap og han vant Fa youth cup i 1953, 54 og 55.

Den 6. februar 1958 var Duncan ombord i ulykkesflyet i Munchen, han fikk omfattende skader og døde 21.februar, etter to ukers kamp. Når assistent Jimmy Murphy kom til sykehuset etter ulykken smilte Edwards og sa:" Når starter kampen mot Wolverhampton på lørdag Jimmy? Jeg må bli klar til den."

Når jeg leser om Duncan Edwards virker det alltid som om han er for perfekt og for god, men de som har sett ham spille sier at de ikke kan forklare hvor god han var, men noen har prøvd:

Jimmy Murphy: "Hadde han fått leve er jeg sikker på at England kunne vunnet VM i Sverige i 1958. Duncan var nemlig god nok til å kunne overskygge selv den fantastiske Pele."

Tidligere lagkammerat Bobby Charlton: "Han er den beste fotballspilleren jeg har sett; han fikk meg til å føle meg underlegen."

Sitatene er hentet fra supporterklubben sin side om Duncan Edwards, les gjerne mer der:



I dag kunne the Man boy ha feiret sin 75 årsdag, han fikk bare feire 21 av dem selv.